Mye godt og mye negativt kan sies om norsk helsevesen og norske helsemyndigheter. For oss som har prøvd å bo i diverse utland er inntrykket at ståa i Norge er svært god. Det er aldri kjekt å bli syk, men Norge er ikke et dårlig valg når sykdommer og plager melder seg.

Et av områdene man derimot kan stusse over er norske myndigheters forhold til urter og planter. I iveren etter å beskytte nordmenns helse fra kjemiske legemidlers mange bivirkninger, driver Statens Legemiddelverk en kritisk overvåkning av den farmasøytiske bransje. Nordmenn skal ikke få knaske piller fritt - de skal godkjennes av Legemiddelverket, foreskrives av statslønnede leger og selges på apotek. Nordmenn står fritt til å kjøpe og spise helseskadelig mat, så sykdommer med garanti inntar dem. Medisin for å bli frisk igjen av sykdommer er derimot nøye kontrollert av Staten.

Alt vel så langt, for så vidt. Kjemiske legemidler kan ha farlige bivirkninger og bør ikke omsettes fritt.

På et tidspunkt må noen ha stilt et godt spørsmål i maktens korridorer: hva gjør vi med alle planter og urter fra naturen som mennesker har spist og drukket i århundrer og som ser ut til å hjelpe mennesker til å redusere eller fjerne sykdom? Burde vi kanskje overvåke og regulere dem også?

En komité ble sikkert nedsatt på et tidspunkt for å utrede spørsmålet, og mange år senere har vi fasiten: “Jepp, alle planter kan selvsagt ikke reguleres, men vi regulerer så mye vi kan få til.”

Her er utdrag av resultatet.

Vi vet alle at det både forebygger sykdom og av og til kurerer plager å spise mye frukt og grønnsaker. Men vi kan jo ikke forby 5 om dagen. Så poteter, epler og bananer er godkjent for fritt salg i varehandelen, på tross av kraftige doser sunnhet.

En god norsk plante som Avena sativa - også kjent som havre - har beviselig positive egenskaper for mange mennesker med kolesterol-problemer. Havren kan man selvsagt ikke tvangsinnlegge på apotek; den må forbli fritt omsettelig pga. dens popularitet i norsk kosthold. Så havren er offisielt blitt vurdert - og godkjent - for fritt salg i Norge.

Du tror jeg tuller med deg? Sjekk selv Urtelisten i Legemiddel-loven: “Avena sativa” (havre) har aller nådigst fått klassifiseringen “H” (handelsvare) og ikke “L” (Legemiddel som kun apotek kan selge).

Havren har riktignok ikke sluppet helt fri. Myndighetene har forbudt alle som selger noe som inneholder havre å markedsføre havrens positive kolesterol-dempende effekt. (Husker du de morsomme annonsene for noen år tilbake for havreflak, eller var det havremüsli: “Havren har en positiv effekt på X, men vi har ikke lov å si deg hva X er!”)

Å forsvare helsemyndighetenes behandling av havre med en alvorlig mine kan ikke være lett. Det må ha blitt mye spøk og moro på diverse firmafester hos Staten.

Hoodia er et annet interessant eksempel. Norske aviser kan fortelle at kaktusen fra Afrika som millioner av mennesker verden over mener har redusert deres appetitt (nyttig hvis man vil styrke helsa ved å gå ned en del kg) nå stoppes i enorme mengder av tollvesenet. “Bølge av ulovlig ’superslankemiddel’”. Nordmenn skal ikke få lov å prøve denne planten som resten av den overvektige verden snakker så høyt om.

“Hoodia gordonii” står nemlig også på myndighetenes Urteliste, men ikke som “H” som havren men med sensuren “L” (legemiddel). Norske apotek kunne selsagt selge planten, men de gidder visstnok ikke. “Søket ditt - Hoodia - ga ingen resultater” hos Apotek1.

Hjelper så hoodia med å dempe matlysten? Tja. Litt. Hos internasjonale eksperter regnes hoodia ikke som noe “superslankemiddel”, men at det for enkelte brukere kan gi en moderat reduksjon i appetitten. Litt drahjelp er vel bedre enn ingenting, tenker millioner av globale kunder.

Hva sier norske myndigheter? Ah, her er vi ved dilemmaet. Man ønsker ikke å si at en plante som hoodia kan ha en positiv effekt, for det kan jo øke den offentlige misnøyen mot regelverkets klassifisering. Men man kan heller ikke si at det ikke har noen effekt, for da er det jo vanskelig å forklare hvorfor planten ble erklært for et legemiddel…

Et forsvar av hoodia-klassifiseringen må derfor balansere på en knivegg. Se nøye på språkbruken: “Fedmeekspert Jøran Sture Hjelmesæth i Helse Sør-Øst sa i januar til VGs papirutgave at pillene er ren humbug. Han påpeker at pillene kan gi mindre appetitt, men at det kun er påvist hos dyr, og ikke hos mennesker.”

Ganske elegant. Hoodia er uten effekt (”humbug”), men fordi man vitenskapelig har påvist mindre appetitt hos dyr, så kan vi fjerne den fra norske dagligvare- og helsekosthyller med legemiddeloven i hånd. Hoodia er virkningsfull nok til at vi kan legemiddel-klassifisere den, men ikke virkningsfull nok til at folk bør bry seg om den.

Dilemmaet for norske helsekostleverandører er akkurat det samme - men med motsatt fortegn. Man ønsker å forklare for kundene at diverse urter og planter har beviselig god effekt (så man får solgt produktene), men hvis man gjør dokumentasjonsjobben for godt, så putter Legemiddelverket urten på forbudslisten.

Ikke rart man er frustert over et “håpløst regelverk“.

Her på Urteguiden.no fortsetter vi å skrive usensurert om hva århundrelang folkemedisin og kjerringråd, og nyere forskning, sier om diverse planter og urters virkning og effekt - uavhengig av hvor populære vi måtte bli i Sven Oftedals vei 6 i Oslo. Vi mener nordmenn fortjener å vite hva andre har sagt og skrevet om urter, og så kunne gjøre seg opp sin egen mening.

I mellomtiden får vi være glad for det vi kan. Om vi ikke fritt kan kjøpe alle urter vi kunne tenke oss å prøve for å redusere våre plager, så har vi fått lov av Myndighetene å kjøpe så mye smertestillende vi bare vil på Rema 1000. Jeg kan ikke prøve en rekke urter som er uten påviste bivirkninger. Men jeg kan døyve smerten med så mye Paracet at leveren min tar kvelden. Det er vel alltids noe?

Norge er et relativt sett godt land å få sykdommer i. Men visse pussigheter i systemet må vi få lov å si at det er.