Ringblomst (Calendula officinalis)

Ringblomst hører hjemme i Middelhavslandene og Iran. Er nå utbredt over hele verden som hageplante. Denne solgule lille blomsten ble brukt i indiske og arabiske kulturer før den ble oppdaget av antikkens egyptere og grekere. Egypterne betraktet ringblomst som en foryngelsesurt, og grekerne pyntet og smaksatte maten med de gylne kronbladene. Det botaniske navnet kommer fra det latinske "calendae", som betyr den første dagen i måneden.

I India ble kranser av ringblomst brukt til å krone gudene og gudinnene. I middelalderen ble den sett på som et kjærlighetssymbol. I den amerikanske borgerkrigen brukte legene på slagmarken ringblomstblader til å behandle åpne sår.

Betennelseshemmende, svettedrivende og leverstimulerende. Bra mot kvalme, oppkast, byller og hovne kjertler. Motvirker sopp. Bladene brukes i salat og blomstene som fargetilsetning til ris og fiskeretter. Forskning på tungekronene viser at de har en hårreduserende virkning. Saften fra stilken har ord pås eg for å kunne fjerne vorter, liktorner og hornhud.

Tilberedelse: 1-2 ts til 1 kopp kokende vann får trekke i 10 min. Lag en kompress eller et grøtomslag av blomstene og bruk det på brannsår, skåldsår eller stikk. Et kaldt uttrekk kan brukes som øyevann ved bindehinnekatarr og kan være til hjelp i behandlingen av trøske.

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)