Peppermynte (Mentha piperita)

Mentha-slekten hører naturlig hjemme i Europa og vokser nå vilt i mange deler av verden, inklusive Nord-Amerika, Australia og Japan. Mynte er blitt dyrket for sine legende egenskaper siden oldtiden og er blitt funnet i egyptiske gravkamre helt tilbake til år 1000 f.Kr. Japanerne har dyrket den for å utvinne menthol i minst 2000 år. I Bibelen innkassertes tiende i form av mynte, dill og karve. Karl den store, som var meget glad i urter, befalte folk å dyrke mynte. Romerne tok den med seg på marsjen gjennom Europa og til Storbritannia. Derfra fant den veien til Amerika. I Norge har vi 4-5 viltvoksende arter.

Mot mage- og tarmsykdommer, appetittløshet, diare, lever- og nyrelidelser, kretsløpsforstyrrelser og hodepine. Er hjertestyrkende og allment oppkvikkende. Oljen anbefales ved muskelskader, revmatisme og gikt. Dessuten vil noen dråper av oljen på et lommetørkle eller smurt under nesen åpne og lette en tett nese. Oljen kan gi allergiske reaksjoner. Unngå å bruke oljen som inhaleringsmiddel over lengre tid. Oljen må aldri brukes på småbarn.

Tilberedelse: 1 ts knuste blader overhelles 1 kopp kokende vann. La teen trekke under lokk i 10 min. før den siles. 1 kopp ved behov. På grunn av det høye mentolinnholdet er peppermynte ikke egnet til spedbarn og små barn.

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)