Urteleksikon > Marikåpe
Marikåpe (Alchemilla vulgaris)
Marikåpe hører naturlig hjemme i fjellstrøk i Europa, Asia og Amerika. Den finnes ikke bare på fuktige steder, men også i tørr, skyggefull skog. Man tror at det arabiske "alkemelych" (alkymi) var kilden til urtens latinske artsnavn: Alchemilla. I middelalderen ble den tilegnet jomfru Maria, og derfor ble marikåpe sett på som kvinnenes beskytter og fikk tilnavnet "kvinnens beste venn".
Er en av de best sårlegende urter. Nordpå brukte samene bladene som plaster direkte på sår og hevelser. Til omslag ble hele planten kokt med fett til en slags salve, eller med rømme til en grøt som skulle lege alle sår. Ellers har planten vært brukt mot forkjølelse, gulsott, revmatisme, magebesvær, og tarmkatarr. Den ble tidligere ikke bare brukt til å regulere menstruasjonssyklusen og lindre plager i overgangsalderen, men også mot betennelse i de kvinnelige kjønnsorganer. I det 18. århundrede la kvinner bladene på brystene for at de skulle få fasongen tilbake etter at de hadde vært fulle av melk. Etter barsel kan den anvendes til heling av sår og til å stoppe blødninger. Er også ypperlig til blomsterdekorasjoner. Bladene kan kokes og gir da en grønn ullfarge. De brukes også mot diare i veterinærmedisinen.
Tilberedelse: 4 ts urt overhelles 1/4 liter kokende vann, trekker ca. 10 min. 2 kopper om dagen. Til skylling og andre utvortes anvendelser tilrådes dobbelt mengde urt.
Bestill tørket marikåpe i pose hos Pharmax.no
Urteguiden gir ikke medisinske eller vitenskapelige råd, men formidler kun tradisjonelle oppfatninger og erfaringer om urters virkning. Alt innhold leses og brukes på eget ansvar.