Løpstikke (Levisticum officinale)

Denne urten, som hører naturlig hjemme i middelhavsområdet, vokser nå forvillet i alle tempererte strøk i verden, også i Australia, Nord-Amerika og Skandinavia. I Norge spredt fra hager helt nord til Troms.

Løpstikke ble brukt av de gamle grekerne, som tygget frøene for å få bedre fordøyelse og mindre luft i magen. Romerne brukte frøene mot de samme plagene og førte kunnskapene videre til benediktiner-munkene. I Europa var løpstikkeavkok kjent for å styrke kjønnsdriften. Navnet kommer trolig fra det latinske "ligusticum", etter Liguria i Italia, hvor urten vokste i overflod.

Løpstikkeblader har en lukthemmende og antiseptisk virkning på huden. De veifarende i middelalderen la dem i skoene for å friske opp trette føtter.

Løpstikke er et godt middel mot fordøyelsesbesvær, magekatarr og oppblåsthet. Lag et uttrekk enten av frø, blader eller rot og bruk det mot vannansamlinger i kroppen. Løpstikke bidrar til å fjerne avfallsstoffer, den virker lukthemmende og hjelper mot revmatisme. Er også en viktig bestanddel i enhver kulinarisk urtesamling. Smaken minner om selleri. Ha også friske, unge blader i salater. Knus frø og bruk dem i brød og bakverk, dryss dem over salater, ris og potetmos. Hvis du bruker rotstokken som grønnsak i gryteretter, må du fjerne det bitre skallet. Da løpstikker virker meget godt mot vannansamlinger i kroppen, og gravide og mennesker med nyreproblemer bør ikke bruke denne urten.

Tilberedelse:
De lukthemmende og antiseptiske egenskapene tas vare på i et avkok som hjelper mot visse hudproblemer: Kok 45-60 g av rotstokken i 6 dl vann, og hell avkoket i badevannet.

Gå til Urteleksikon (alfabetisk liste)

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)

 
 

Urteguiden gir ikke medisinske eller vitenskapelige råd, men formidler kun tradisjonelle oppfatninger og erfaringer om urters virkning. Alt innhold leses og brukes på eget ansvar.