Urteleksikon > Karve

Karve (Carcum carvi)

Karve hører naturlig hjemme i Sør-Europa, Aisa og India og trives i alle deler av verden bortsett fra de varmeste og fuktigste. Den dyrkes i stor skala både kommersielt og på hobbybasis, særlig i Tyskland og Nederland.

Det er funnet forstenede karvefrø på mesolittiske boplasser, så denne urten har vært brukt i minst 5000 år. Den er også funnet i rester av mat fra steinalderen, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs Silkeveien.
Karve kom antagelig ikke til Europa før i det 13. årh., men den ble snart tatt i alminnelig bruk.

Frøene er et populært krydder, særlig i Mellom-Europa. De brukes på samme måte som anis og fennikel - alene eller i blanding med disse. Kokt sammen med kål blir det mindre lukt. Er også gode i brød og kaker og kan spises rå eller sukrete etter et krydret måltid. De gjør brødet søtere, befordrer fordøyelsen og motvirker luft i magen. Brukes også til ost, rødkål, kålsuppe, surkål, rødbeter, kokte og bakte poteter. Hakkede blad brukes i suppe og salat, og roten kokes som grønnsak. Hos oss var karvete i lange tider en vanlig drikk til maten, men ble også brukt medisinsk ved blærekatarr og forkjølelse. Er også bra ved dårlig ånde, hemoroider, svimmelhet, vanskelige og smertefulle menstruasjoner og utflod. Tygg rå frø eller lag et uttrekk av dem for å skjerpe appetitten før et måltid.

Tilberedelse: 3 ts knuste frø og 1 kopp kokende vann får trekke i 10 min. 3 kopper om dagen.


Gå til Urteleksikon (alfabetisk liste)

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)



Annonse:

Bestill tørket karve i pose hos Pharmax.no

Urteguiden gir ikke medisinske eller vitenskapelige råd, men formidler kun tradisjonelle oppfatninger og erfaringer om urters virkning. Alt innhold leses og brukes på eget ansvar.