Isop (Hyssopus officinalis)

Isop hører naturlig hjemme i middelhavsområdet, der den vokser vilt på gamle murer og i tørre grøftekanter. Den er blitt dyrket som hageplante de siste 600 årene og har forvillet seg flere steder i Europa. I Norge vokser den spredt på Østlandet, bl.a. på Domkirkeodden på Hamar. Isop var en av urtene som nybyggerne tok med til den nye verden. De brukte den til te, i urtetobakk og som et antiseptisk middel. Man har oppdaget at muggsoppen som produserer penicillin, vokser på isopens blader. Denne soppen kan ha virket som et antibiotikum når spedalske ble badet i isop. Perserne vasket seg med destillert isopvann for å gi huden en fin farge. Hippokrates anbefaler isop mot brystplager.

Ved brystkatarr, brystkrampe, hoste, astma, betennelse i urinveiene, gulsott, sykdom i kjertlene, astma, smertefull menstruasjon, stenlidelser, revmatisme, slim i lunger og fordøyelsesorganer. Utvortes til omslag ved øyenlokkbetennelse. Brukes også mot blåmerker og brannsår. Kan også brukes som krydder til bønner, supper og salater.

Tilberedelse: 3 ts (ca 5 g) til 1/4 liter kokende vann. Trekker i 10 min. 1-2 kopper om dagen.

Gå til Urteleksikon (alfabetisk liste)

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)

 
 

Urteguiden gir ikke medisinske eller vitenskapelige råd, men formidler kun tradisjonelle oppfatninger og erfaringer om urters virkning. Alt innhold leses og brukes på eget ansvar.