Fennikel (Foeniculum vulgare)

Fennikel vokser vilt i Europa og de fleste tempererte land og finnes forvillet i den vestlige del av USA. Slektsnavnet Foeniculum, er avledet av det latinske "foenum", som betyr "høy" og viser til hvordan bladverket er bygd opp.

De gamle grekerne satte fennikel meget høyt og brukte den som slankemiddel og i behandlingen av mer enn tjue forskjellige sykdommer. Den var også fast ingrediens i romernes festmåltider. De spiste bladene, røttene og frøene i salater og brukte dem i brød og kaker. Krigere tok fennikel for å bevare sin gode helse, mens romerske damer spiste den for å motvirke oppblåsthet. I angelsaksisk tid ble den brukt på fastedagene, formodentlig fordi den demper sultsmerter, noe grekerne allerede hadde oppdaget. Og i nyere tid, i puritanske amerikanske kirkesamfunn, ble den kjent som "møtefrøet", for frø av fennikel og dill ble tatt med i kirken for å døyve sulten under lange gudstjenester.

I middelalderen ble fennikel meget populær i gryteretter, for den er ikke bare duftende og smakssterk, men holder også insekter på avstand. I matlagingen ble den brukt for å beskytte og sette smak på mat som ofte var langt fra fersk, slik at den ble spiselig.

Lindrer mot smerter og er et godt beroligende middel for småbarn. Brukes ved tarmgass, dårlig fordøyelse, mavekramper, bronkitt, hoste og øyebetennelser. Virker på fordøyelseskanalen og melkekjertlene. Godt gurglemiddel og øyebadevann.

Tilberedelse: Ved fordøyelsesbesvær og luft i magen: 1 ts av den støtte frukten til 1 kopp kokende får trekke i 10 min. 1 kopp 2 til 5 ganger om dagen. Passer også for småbarn. Ta da en ts av denne avkjølte teen til spedbarn med kolikk. Dypp en kompress i teen, og legg den på øyelokket for å lindre betente eller rennende øyne, eller avkjøl oppløsningen og skyll øyeeplet med den.

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)