Estragon (Artemisia dracunculus)

Estrategon< hører naturlig hjemme i Sør-Europa, men finnes nå i tørre strøk i Nord-Amerika, Sør-Asia og Sibir. "Dracunculus" betyr liten drage. Navnet kan ha oppstått på grunn av formen på røttene eller den brennende smaken. Man trodde i alle fall at det stod i dens makt å helbrede bitt fra ormer og slanger og andre giftige dyr.

I Oldtiden var en blanding av saften fra estragon og fennikel en yndet drikk blant kongene i India. I Henrik VIIIs tid fant estragon veien til engelske hager. Det finnes to typer: fransk og russisk. Begge stammer fra Russland, men den russiske er mer hardfør og frør seg lettere. Russisk estragon har smale, bleke blad og mangler den fine anis-aromaen som finnes i den franske.

Estragon er uten tvil en av de beste kjøkkenurtene. Smaken fremmer appetitten og gir god smak til mange retter. Den er meget viktig i fransk matlaging, hvor den bl.a. inngår i fines herbes-blandinger. Bladene inneholder jod, mineralsalter og vitaminene A og C. Virker befordrende på fordøyelsen og er et alminnelig styrkemiddel. Tygger man bladene, blir smaksløkene lammet før man skal ta bitter medisin. Roten lindrer tannpine. Hvis ingenting annet er tilgjengelig, sies det at te av estragonblader hjelper mot søvnløshet.

Gå til Urteleksikon (alfabetisk liste)

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)

 
 

Urteguiden gir ikke medisinske eller vitenskapelige råd, men formidler kun tradisjonelle oppfatninger og erfaringer om urters virkning. Alt innhold leses og brukes på eget ansvar.