Einerbær (Juniperus communis)

Einerbær er sterkt utbredt i hele verden og vokser enten som en busk eller som et lite tre. Den hører naturlig hjemme i middelhavsområdet, men vokser også i arktiske strøk, Nord- og Vest-Himalaya og Nord-Amerika. Den finnes på heier, myrer, i åpen barskog og i fjellskråninger. Vanlig i hele Norge, i Jotunheimen helt opp til 1730 m.o.h.

Denne meget utbredte planten ble først brukt av de gamle greske legene, og den brukes ennå. Man trodde at den kunne kurere slangebitt og beskytte mot infeksjonssykdommer, f.eks. pest.

Svette- og vanndrivende, desinfiserende på urinveiene ved infeksjon, mavestyrkende, hjelper mot luftsmerter og øker appetitten. Stimulerer stoffskiftet og brukes derfor mot gikt og revmatisme.

I husholdningen brukes einerbær til alle stekte ting, men med måte. Når man lager surkål selv (10-12 bær pr. kg surkål), eller varmer ferdigsurkål, blir den bedre om man har i et dryss støtte einerbær.

Da noen av plantens innholdsstoffer dessverre virker sterkt irriterende på nyrene, fraråder man alle med nyresykdommer å bruke einer. Gravide bør heller ikke bruke denne planten da den virker sammentrekkende på livmoren og kan fremkalle abort.

Tilberedelse: Som nytelseste: 12 knuste einerbær for hver stor kopp. Kokende vann helles over og trekkes i 10 min. Ellers: 2-3 ts knuste bær overhelles 1/4 liter kokende vann, og får trekke 10-20 min. før teen siles, og drikkes varm. 1-2 kopper om dagen.

Vanndrivende teblanding:
20 g einerbær
20 g bjørkeblader
20 g gullris
20 g nesleblader
20 g løvetannrot m/blader

Einerbærene og urtene knuses, og løvetannroten finsnittes. 2-3 toppete teskjeer av teblandingen overhelles 1/4 liter kokende vann og får trekke i 10 min. før teen siles.

Gå til Urteleksikon (plager og virkning)