Urteleksikon > Anis
Anis (Chamaemelum nobile)
Voksested: Veldrenert alkalisk jord i Syria og Egypt. Anisfrø har søte, aromatiske blad, runde ved basis, smalere på stilken, samt blomsterskjermer etterfulgt av aromatisk frukt. Dyrkes først og fremst på grunn av frøene som har en markant smak. Men bladene kan også brukes. Ved å bruke noen blader i supper og salater, kan man få den skarpe pikante smak frem.
Urten er populær både i europeisk, arabisk og indisk matlaging hvor den brukes som et husholdningskrydder. Hele eller støtte frø gir en søt, krydret smak til desserter, konfekt, pickles og karryretter. Blomster og blad kan brukes i fruktsalat, stilk og røtter i søte supper. Enten de brukes i mat eller som te, virker frøene bra på fordøyelsen, demper kvalme og letter tarmluft og kolikk. Er også bra mot hoste og bronkittproblemer. Planten har en lett østrogeneffekt og brukes til å få i gang brystmelkproduksjonen, lette fødsler og stimulere seksualdriften.
Tilberedelse: Aniste tilberedes som uttrekk. 1 ts til 1 kopp vann. Teen siles og drikkes varm. Best etter et måltid. Kan også blandes med like deler fennikel og karve til 1 kopp kokende vann som trekker i 10 min. 2-5 kopper om dagen.
Bestill hele og knuste anis hos Pharmax.no
Urteguiden gir ikke medisinske eller vitenskapelige råd, men formidler kun tradisjonelle oppfatninger og erfaringer om urters virkning. Alt innhold leses og brukes på eget ansvar.